Informatikk

Denne artikkelen er om informatikk, den matematisk pregede akademiske disiplinen som på engelsk er kjent som «computer science». I noen norske og skandinaviske miljøer brukes imidlertid ordet «informatikk» om et mer samfunnsrettet og mindre matematisk rettet fagfelt som på engelsk er kjent som «informatics»; for denne betydningen, se informasjonsvitenskap.

Informatikk er et ungt fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag. Feltets raske utvikling er tett forbundet med fremveksten av digitale datamaskiner. Informatikk er imidlertid ikke ansett for å være begrenset til studiet av datamaskiner. Begrepet om beregning er viktig for informatikere, og det er ikke uvanlig å se fagfeltet oppsummert som «studiet av beregninger».

I dag er informatikk et fagfelt som har både meget teoretiske aspekter og ganske så praktiske sider.

De teoretiske delene av informatikk overlapper med matematikk, logikk og noe lingvistikk. De praktiske delene overlapper med forskjellige ingeniørfag som dataingeniør og elektroingeniør. I tillegg er det et visst overlapp med informasjonsvitenskap, som er et samfunnsfag til forskjell fra de øvrige (unntatt lingvistikk), som er regnet som matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.

Forskningsfelter innenfor informatikk[rediger ' rediger kilde]

• Programutviklingsteori -- studiet av programmeringsspråk og -teknikker, algebra og logikk

• Algoritmeteori og kompleksitetsteori -- studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning

• Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon

• Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner

• Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning

• Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer

• Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner

• Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner

• Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer

Informatikk i Norge[rediger ' rediger kilde]

I Norge kan man forske og studere innen informatikk ved Universitetet i Oslo (Institutt for Informatikk), Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Østfold.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det en rekke studier som inneholder informatikk, med sivilingeniørstudiet «datateknologi» og bachelor/master-studiet «informatikk» som de mest nevneverdige.

Ved det nyopprettede Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger) kan man studere informatikk på et bachelor-program kalt «datateknikk» og master-programmer kalt «informasjonsteknologi». Man kan også studere elementer av informatikk ved noen av de statlige høyskolene som for eksempel Høgskolen i Bodø, og ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), som er en privat høyskole.

Flere norske forskere har gjort internasjonalt viktige bidrag innen informatikk. Ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklet Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard på slutten av 1960-tallet Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, et programmeringsparadigme som idag står meget sterkt i næringslivet såvelsom i akademia. Ernst S. Selmer gjorde viktige bidrag innen kryptografi.

Felter innenfor informatikk